Når graset bestemmer lønnsomheten

Serigstad AS og NIBIO starter forskningsprosjekt om fôrkvalitet og bærekraftig grovfôr

Serigstad AS går sammen med NIBIO i et nytt forskningsprosjekt for å dokumentere hvordan moderne høsteteknologi påvirker fôrkvalitet, ressursbruk og lønnsomhet i norsk grovfôrproduksjon.

På norske gårder avgjøres store deler av lønnsomheten i løpet av noen få, intensive sommeruker. Det er i slåtten grunnlaget legges for dyrevelferd, melkeytelse og økonomi gjennom resten av året. For å få bedre dokumentasjon på sammenhengen mellom grasbehandling og fôrkvalitet, har Serigstad AS inngått samarbeid med NIBIO.

Forskningsprosjektet har tittelen Høsteteknologiens betydning for fôrkvalitet og er støttet gjennom FORREGION Rogaland. Prosjektet skal undersøke hvordan Serigstads nyutviklede rotor med slagjernteknologi påvirker pakkegrad, gjæring, fôrtap, behov for ensileringsmiddel og samlet fôrkvalitet.

Fra klipping til åpning av graset

Tradisjonell høsting av grovfôr baserer seg i stor grad på knivkutting, der grasets hule struktur i hovedsak beholdes. Serigstads slagjernteknologi er utviklet med en annen tilnærming. Slagjernene banker graset flatt og åpner fiberstrukturen før kapping. Dette gir bedre forutsetninger for tett pakking og mer stabil og rask gjæring i ensileringen.

Den videreutviklede teknologien gir over 115 000 kutt per minutt og bygger videre på Serigstads tradisjonsrike fôrhøster - en maskin som har vært en del av norsk landbruk i flere tiår.

- Foreløpige erfaringer indikerer bedre pakking og god kvalitet i fôret. Med dette prosjektet får vi for første gang forskningsbasert dokumentasjon på hvordan grasbehandlingen påvirker fôrkvalitet, gjæring og fôropptak, sier Trond Gjermund Haugen, daglig leder i Serigstad AS.

Forsøk gjennomføres på Jæren
Forsøkene gjennomføres ved NIBIO Særheim, der gras fra samme jorde høstes med både slagjern og tradisjonell slept snitter. Fôret ensileres i minisiloer med varierende mengde ensileringsmiddel.

Det måles blant annet:

• pakkegrad
• tap under ensilering
• næringsinnhold
• hygienisk kvalitet

Resultatene analyseres statistisk for å gi sammenlignbare og objektive data til bruk for bønder, rådgivere og industri.

Seniorforsker Mats Höglind ved NIBIO leder det vitenskapelige arbeidet:
- Vi vet at høyere tetthet ofte gir bedre gjæring og mindre tap, men det finnes begrenset med feltdata på hvordan ulike høsteteknologier påvirker dette. Dette prosjektet vil gi etterlengtet kunnskap for næringen.

Potensial for redusert plastbruk

I dag lagres om lag 80 prosent av alt grovfôr i Norge i rundballer, noe som medfører et betydelig forbruk av landbruksplast. Samtidig vurderer mange produsenter alternative lagringsformer dersom fôrkvalitet, arbeidsflyt og økonomi kan forbedres.

Dersom bedre grasbehandling gir høyere pakkegrad og mer stabile løsninger for plansilo og stakk, kan både plastbruk, tidsbruk og kostnader reduseres - samtidig som kvaliteten på grovfôret opprettholdes eller forbedres.

Fra gras til verdiskaping

Forprosjektet er et første steg mot et større hovedprosjekt. På sikt er målet å undersøke sammenhenger mellom høsteteknologi, fôrkvalitet, dyrehelse og -velferd, melkeytelse, klimaavtrykk, jordhelse og økonomi - fra jordet til fôrbrettet.

- Når grovfôret utgjør en betydelig del av dekningsbidraget på gården, handler dette ikke bare om agronomi. Det handler om dokumentert teknologi, ressursutnyttelse og langsiktig konkurransekraft, sier Haugen.